Mange av dem jeg møter, har prøvd mye for plagene sine. De har kanskje gått til flere behandlinger, kjent bedring en periode, men så kommer smertene tilbake. Det kan være både frustrerende og utmattende. Når kroppen ikke responderer slik man håper, er det lett å kjenne på både motløshet og usikkerhet.

Gjennom årene har jeg ofte sett at det ikke bare handler om området der smerten sitter.

Når nervesystemet står i beredskap

Når kroppen over tid har vært belastet av stress, uro eller langvarig anspenning, kan nervesystemet bli stående i en form for beredskap. Da er det som om kroppen hele tiden er litt på vakt. Skuldrene trekker seg opp, nakken blir spent, pusten blir grunnere, og kroppen faller lett tilbake til gamle mønstre og kompensasjoner.

Dette kan igjen være med på å opprettholde skuldersmerter, nakkespenninger og stressrelatert hodepine. Kroppen gjør ikke dette fordi den er “feil”, men fordi den forsøker å beskytte seg ut fra det den har lært over tid.

Kroppen må sees som en helhet

Som nevrorefleksolog er jeg opptatt av samspillet mellom kropp, nervesystem og belastning. Kroppen fungerer ikke i isolerte deler. Når nervesystemet er overaktivt, kan det påvirke både muskelspenning, pust, hvile og kroppens evne til å regulere seg selv.

Da hjelper det ikke alltid nok å behandle bare stedet som gjør vondt, dersom selve systemet fortsatt står i alarmberedskap. For noen gir det god lindring å jobbe lokalt. For andre er det først når man også ser på stressbelastning, spenningstilstand og kroppens regulering at ting begynner å endre seg mer varig.

Smerten er reell

Det betyr ikke at smerten “bare sitter i hodet”. Smerten er reell. Men kroppen kan havne i et mønster der den stadig gjenskaper spenning og ubehag, fordi den ikke opplever nok ro og trygghet til å slippe det.

Det er nettopp derfor jeg mener det er så viktig å møte plagene med et bredere blikk. Ikke bare spørre hvor det gjør vondt, men også være nysgjerrig på hva kroppen har stått i over tid.

En forståelse jeg tar med meg videre

Jeg er også under utdanning som Somatic instruktør, og har bare så vidt begynt å praktisere dette. Likevel opplever jeg at denne forståelsen bygger videre på mye av det jeg allerede har sett i møte med pasienter: at kroppen bærer med seg stress, erfaringer og belastning, og at varig endring ofte krever mer enn å behandle symptomet alene.

For meg gir det mening å se hvordan kroppen ikke bare reagerer på det som skjer her og nå, men også på det den over tid har måttet tilpasse seg.

Når kroppen får mer ro

For noen handler veien videre derfor ikke bare om å løsne opp i spente muskler, men også om å støtte kroppen i å finne mer regulering, trygghet og ro. Når stressnivået får dempe seg, kan det bli lettere å gi slipp på gamle spenninger og belastningsmønstre.

Da kan kroppen i større grad få mulighet til å holde på de endringene man ønsker, i stedet for å falle tilbake til det gamle så fort hverdagen blir travel eller krevende.

Kanskje trengs en annen tilnærming

Kanskje er det nettopp derfor noen trenger en annen tilnærming. Ikke bare behandling av symptomet, men støtte til hele systemet.

For når kroppen får hjelp til å kjenne mer ro, kan den også lettere finne en ny vei ut av de plagene som stadig kommer tilbake.